Compeed

Hard hud – årsaker, faser, behandling

Hard hud – årsaker, faser, behandling Hard hud – årsaker, faser, behandling Hard hud – årsaker, faser, behandling

Hva er hard hud, og hvorfor oppstår det? Alt du trenger å vite

Hard hud er grove deler av huden som oftest er forårsaket av friksjon eller press på grunn av fottøy som passer dårlig, eller uvant trening. De kan utvikle seg hvor som helst på kroppen ved gjentatt gnisning og trykk, men oftest på føtter, på fingertupper og i håndflater. Hard hud er, på samme måte som liktorn, et resultat av en forsvarsmekanisme fra det berørte området for å beskytte huden under. Det er ikke farlig, men det kan forårsake ubehag. I motsetning til liktorn er hard hud sjelden smertefullt. Vanligvis kan du behandle hard hud hjemme, men det kan ta lang tid og krever en del tålmodighet å bli kvitt det.

Hvem får hard hud?

Ved siden av liktorn er hard hud en av de vanligste fotplagene [1]. Hard hud på føttene oppstår vanligvis på grunn av sko som passer dårlig, at man ikke bruker sokker i skoene, eller at man går barbeint. Dette fører til økt friksjon og herding av huden. Hard hud er vanligst på forfoten eller hælen, på grunn av ujevn vektfordeling. I noen sjeldne tilfeller er det en misdannelse i huden som fører til at det bygger seg opp hard hud.

Hvis du har plattfot, unormal gange, en misdannelse på foten (skjevt stortåledd e.l.), hvis huden din mangler elastisitet, eller hvis du har et yrke som krever at du står eller går mye, er du sannsynligvis mer utsatt for å utvikle hard hud. Kvinner får oftere hard hud enn menn, delvis fordi de har en tendens til å bruke mindre behagelig fottøy, for eksempel høye hæler. Hard hud utvikler seg ikke bare på føttene. Musikere som gitarister eller fiolinister har en tendens til å utvikle hard hud på fingertuppene eller haken på grunn av gnisningen fra instrumentet. Det samme kan skje hvis du er anleggsgartner eller bruker håndverktøy i lengre perioder, eller hvis du løfter vekter.

Har jeg hard hud?

Symptomer på hard hud er blant annet

  • tørrhet
  • et flassende eller voksaktig utseende
  • hudfortykning som fører til ujevn hud
  • ruhet
  • lett ømhet (men ikke smerte) når du trykker på huden

Siden liktorn og hard hud er veldig likt og nær beslektet, kan det være vanskelig å skille mellom dem, men her er noen tips som kan hjelpe deg med å finne ut om det du ser og tar på, er en liktorn eller hard hud:

  • Hard hud er vanligvis spredt over en større overflate enn liktorner, som har en tendens til å være små.
  • Hard hud har mange forskjellige former, mens liktorner vanligvis er runde og veldefinerte.
  • Hard hud er vanligvis ikke smertefullt, mens liktorn kan være smertefullt ved trykk.
  • Liktorn har en tydelig, hard kjerne, noen ganger omgitt av betent hud.

Hard hud utvikler seg normalt på fotsålene, i håndflatene og på knærne. Liktorn forekommer ofte på ikke-vektbærende deler av huden.

Hvordan dannes hard hud?

Det ytre hudlaget består hovedsakelig av celler som kalles keratinocytter. Dette er spesielle hudceller som produserer keratin, et stoff som danner en grov hudstruktur. Denne strukturen beskytter kroppen mot miljøpåvirkning, for eksempel i form av varme, UV-stråling eller infeksjoner. Hard hud er et resultat av økt produksjon av keratin, medisinsk kalt hyperkeratose. Dette er kroppens måte å beskytte seg mot friksjon eller trykk på.

Hvorfor har jeg hard hud?

Hard hud oppstår på grunn av måten vi står og går på. Vanlig gangbevegelse innebærer en overføring av kroppsvekten din fra hælen til tåballen på forfoten. Disse to kroppsområdene er der huden er på sitt tykkeste for å tåle trykket. For å motvirke høyt trykk på disse områdene vil huden tykne, og det vil danne seg hard hud (eller liktorn). Dannelse av hard hud kan beskrives som kroppens respons på friksjonen som oppstår når huden gnis mot et bein, en sko eller bakken.

Som beskrevet ovenfor er hard hud et utvidet område med fortykket hud på fotsålene eller i håndflaten. Hard hud kan være et symptom på underliggende problemer som misdannelser av bein, unormal gange eller uheldig fottøy. Hudtypen din kan også være en risikofaktor for å utvikle hard hud, fordi mennesker med tørr, og dermed mindre smidig hud, er mer utsatt for oppbygging av hard hud. Alder kan også være en risikofaktor siden mengden hudfett gjerne blir redusert med årene. Dette gjør huden mindre fleksibel. Derfor er eldre mennesker mer plaget med hard hud enn yngre.

De vanligste årsakene til hard hud er høyhælte sko og fottøy som ikke passer. Bruk av sko som er for høye, har for høy bue, for hard såle eller skinnsåle kan påvirke vektfordelingen på føttene og dermed skape områder der det er sannsynlig at det utvikler seg hard hud som en reaksjon på det uønskede trykket. Hvis dette er tilfellet for deg, bør du prøve å bruke disse skoene så lite som mulig.

Uvant trening eller lange perioder der du står, kan også føre til dannelse av hard hud, og det samme kan skje hvis du ikke bruker sokker eller ikke bruker fottøy i det hele tatt. Derfor bør du unngå slike situasjoner hvis det er mulig.
Samtidig kan du få hard hard hud selv om du bruker gode sko. Yrket ditt kan være en risikofaktor. Yrker som gir høy risiko for at du utvikler hard hud, er blant annet postbud, sykepleier, servitør og kabinpersonale.

Hva gjør jeg når jeg har hard hud?

Hard hud er som oftest ikke alvorlig, men kan skape ubehag og er ikke estetisk tilfredsstillende. Det kan behandles hjemme med litt tålmodighet. Det første du bør gjøre, er å mykne huden, slik at det blir enklere å fjerne den. Dette kan du gjøre ved å bløtlegge det aktuelle området i varmt såpevann. Du kan også bruke Epsom-salter, peelingkrem eller til og med natron. COMPEED®-plaster mot hard hud vil være til god hjelp ved å skape et fuktig beskyttelsesmiljø over en lengre periode, samtidig som de gir demping og lindrer ubehag og eventuelle smerter. Når den harde huden er myk og øm, kan du velge å trimme den bort ved å bruke en pimpstein eller en fotfil. Husk at du kan måtte gjenta dette flere dager på rad for å få et godt resultat. Ikke forhast deg eller være for hardhendt når du fjerner den harde huden, og avstå fra å bruke skarpe gjenstander som barberblad for å fjerne eller redusere mengden hard hud. Du kan skade huden og dermed skape risiko for infeksjon.

Alle typer behandling bør følges av forebyggende tiltak for å avlaste trykkpunkter og forhindre at det igjen oppstår hard hud. Disse tiltakene inkluderer, men er ikke begrenset til, bruk av beskyttelsesputer eller innleggssåler. Det kan også hjelpe å bruke tykke sokker.
Spesialtilpassede og polstrede innlegg i skoene kan hjelpe deg hvis du har en misdannelse av foten. Ved hard hud i hendene kan du bruke polstrede hansker når du bruker verktøy.

Når bør jeg søke medisinsk hjelp?

Selv om hard hud vanligvis ikke er alvorlig, bør du oppsøke lege hvis området blir betent eller smertefullt. Hvis du har ufølsom hud på grunn av dårlig sirkulasjon, diabetes eller nerveskader, bør du også oppsøke lege før du behandler den harde huden.

Hvis du er bekymret for at den harde huden kommer tilbake ofte, kan det være lurt å gå til lege eller fotterapeut, slik at de kan utelukke eller oppdage fotplager, for eksempel misdanninger, strukturelle avvik i beina, dårlig beintilpasning eller unormal gange. I disse tilfellene kan spesifikk demping eller et korrigerende innlegg i skoen bidra til å forhindre at liktornen dukker opp igjen. I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med kirurgi.

Hvis du vil finne ut mer om hvordan du behandler hard hud, kan du lese videre.